Design av

27.12.2016

Altså, HÆ? Fem dager igjen av 2016? Jeg nekter.
Hvor er året blitt av? Kjenner stressflekkene vokser på kinna bare av tanken.

Nytt år, ny meg. LOL. Vi vet jo alle at selv om vi bytter ut kalenderen på veggen er det ingenting som endrer seg.
Jeg kommer til å spise akkurat like mye sjokolade som i 2016, og kanskje til og med trene enda litt mindre.
Kanskje jeg kommer til å skrive mer, men mest sannsynlig ikke. Skulle ønske jeg kom til å lese mer, men jeg tviler på det òg.

I 2016 har jeg gjort akkurat passelig med feil, perfekt mengde med riktig, jeg har hatt en fin balanse mellom våkne netter og netter i koma, 
og spist usunn mat og sunn mat om en annen.
Jeg har reist nøyaktig så mye som kroppen har orket, og tilbragt så mange døgn liggende som kroppen har bedt om.
Jeg har vært mer sosial enn på mange år, uten at det har blitt for mye. Jeg har grått akkurat så mye at latter har veid opp for det igjen.
Jeg har flyttet mer enn jeg har gjort på mange år, og endte opp i et hus jeg vet jeg blir værende i i årene fremover.

Det viktigste 2016 har lært meg er at balanse er nøkkelen til et godt liv. Ikke for mye av hverken det ene eller det andre.
Det fineste 2016 har gitt meg er et trygt hjem, enda en Leo, mannen i mitt liv, og en egen liten familie. 

Takk for meg 2016.
xx



 

4:19

livet har gått i ett siden slutten av februar og jeg føler ikke jeg har sittet stille på tre og en halv måned.
jeg har ikke vært tilstede i kaoset, bare svevd over det, og kjenner derfor ikke utmattelsen (enda).
nå bor jeg i et nytt hus, på en ny side av byen, alene med fremmede mennesker. 
alt faller på plass.

våren har vært ekstremt hektisk og tung for kroppen, og jeg er ikke klar for å ta pause enda, men det går fint, for nå er sommeren her.
endelig begynner kroppen å puste av seg selv igjen. skuldrene er senka elleve hakk.



xx

27 april kl 00:46



februar, mars og april, dere har vært helt rå. 
jeg har aldri vært så aktiv, så sosial, hatt det så gøy, opplevd så mye, vært med så mange jeg liker.
jeg har blitt 21, sett matt corby live, vært med venner utallige dager, feiret bursdager til mennesker jeg er glad i,
vært på fest til morgenkvisten og soloppgang, kjent sola i ansiktet, vært med familie, hatt rolige døgn på hytta,
sett bernhoft, vært i oslo, vært i risør, vært i mandal,vært i KØBENHAVN(<3), tatt nye tatoveringer, 
grått, skreket, ledd, smilt, sett bendik, spilt ukulele........ lista er uendelig. 
i februar, mars og april har jeg levd et normalt liv. 

nå er jeg totalt utslitt. helt utmatta. nesten død. neida, men det føles sånn.
noen uker til med hvile så er jeg klar for neste eventyr.
det starter 15 mai og jeg gleder meg halvt ihjel. 
da flytter jeg til et nytt hus, til et nytt soverom, med fire mennesker jeg ikke kjenner. 

hjelp (det blir dritbra)

02:19

Livet blir sjeldent sånn som du planlegger det til å bli har jeg erfart de siste ukene.
Jeg, av alle, burde kanskje vite dette godt nok nå, men det treffer meg like hardt hver gang jeg må innse at planene for fremtiden må endres.
Jeg skulle ønske man kunne påvirke fremtiden i større grad enn man kan, men noen ganger er det godt å lene seg på tanken om at det bare må bli som det blir.
Det må gå som det går. For det kommer til å ordne seg. Enten om en uke, tre måneder eller syv år. Jeg håper ikke på sistnevnte, men jeg skal isåfall klare å leve med det om jeg må. 
Jeg er mer utslitt enn vanlig for tiden, noe jeg strengt talt trodde var umulig, men la gå. 
Smått fordi nyrebekkenbetennelsen fortsatt herjer litt i kroppen(ikke at jeg egentlig skjønner hva det er, men det er nå det jeg har, da).
For det meste fordi hodet, tankene, psyken, følelsene, alt det jeg ikke klarer helt å styre enda, spiller imot meg. 
Men det er godt, faktsk, å kjenne at jeg er sliten uten at det er på grunn av ME. Det får meg til å føle meg noe nærmere "normal" enn jeg har vært på en stund.

På fredag som var satte jeg meg i min skjønne, lille, grå greie av en bil og vendte snuta mot et fremmed sted. Risør.
Hadde hjertet i halsen fra jeg kjørte fra Grimstad til jeg parkerte i oppkjørselen til Christina.
Jeg er nemlig livredd for å kjøre på nye veier alene. Veier jeg aldri har kjørt på før. Til steder jeg ikke vet helt hvor er. Jeg er så dårlig på å ikke ha full kontroll. Men det gikk fint, faktisk gikk det helt perfekt. Jeg kom meg frem, og jeg fikk endelig møtt et av favorittmenneskene mine igjen.
Fredag og frem til lørdag ettermiddag var uten tvil av de fineste dagene/kveldene/nettene jeg har hatt på lenge. 
Vi var høyt og lavt og litt over alt i Risør(følte jeg) på fredag kveld/natt, før vi slo oss til ro i sofaen til Christina med resten av drikka vi ikke hadde helt i oss tidligere på kvelden.
Det er noe med det der, å komme seg til et nytt sted, møte nye mennesker, høre på musikk du aldri ville hørt på ellers(country.....) 
Bytte atmosfære og omgivelser for en liten stund. Møte noen du er glad i som du ikke har sett på alt for lenge.
Å ha dype samtaler med bestevenninna di, selv om halvparten av praten er fyllesnakk.
Være helt ræva i beerpong men ha attituden til en vinner likevel. Snakke om konserter man vil dra på.
Le til du hoster. Mimre. Minne hverandre på filmer man har en avtale om å se sammen. 
Kose med katter. Se på andre kose med katter.
Smile til kinna blir såre. Spise smågodt til man er kvalm.
Lene seg tilbake og se på menneskene du er glad i prate, fortelle, smile, le. Bli varm i hjertet av takknemlighet.
Puse andre i håret. Bli introdusert for musikk du ikke har skjønt alvoret i tidligere. Sånn som Ben Howard.
ALTSÅ. Ben Howard. Hvorfor har jeg ikke tatt denne mannen seriøst før nå? Da videoen under ble spilt av på fredag var jeg rett og slett for berusa til å skjønne hva jeg så og hørte. Ja, også var klokka nærmere halv fem på morgenen da. 
Da jeg satte på samme video dagen etter, edru, gråt jeg i en halvtime. Så satte jeg den på igjen. Og igjen. Og 48 ganger til. 

Det kan godt hende jeg er overfølsom som pokker for tiden, men jeg har aldri opplevd at noe setter i gang følelsene mine på samme måte som sangene til denne mannen. (takk simen og christina)
Jeg har ikke hørt på noe annet enn han her siden fredag kveld. Og det gjør ingenting. 
Hvis du ikke er som meg og fordyper deg i alle sangene når du først finner en artist du liker kan jeg godt dele sangene til mr. Howard som rører meg mest.
Only Love, I Forget Where We Were, Small Things, Conrad, Under The Same Sun.
Noen av de gjør meg glad, noen gjør meg trist, et par gjør meg redd. 
 
Jeg blir overraskende ofte spurt om hvorfor jeg ikke "gir opp", hva enn det skal bety. Hva som holder meg gående.
Svaret er enkelt. Kvelder som fredag. 

xx
 

søndagstanker.

Søndag er litt som alle andre dager for meg. Rolige, lange, tomme. Tomme til en viss grad, hvertfall.
Bytter mellom å ligge i sofaen foran TV og sofaen ved spisebordet. Tenker vi egentlig er ganske heldige som har to rimelig gode sofaer i leiligheten.
Åpner en boks Pepsi Max fra Sverige og synger litt på en sang jeg hørte på radioen mens jeg dusja tidligere i dag.
Tar meg selv i å stirre på planten jeg kjøpte på fredag, som allerede har begynt å springe ut, er sjuuukt stolt over å ha kjøpt mine første planter! 
Snart voksen, ass. Ja men faktisk. Snart 21! 24 days to go....... Har faktisk blitt så voksen allerede at det eneste jeg ønsker meg er penger til KJØKKENMASKIN.
Kommer til å bli dritkjedelig når jeg blir stor. Men det går fint, for jeg kan stå i bro. 
Merker plutselig at det er helt stille i leiligheten så jeg setter på Pillowtalk av Zayn. Altså, jeg hadde lovet meg selv å ikke bli en av de som lever og ånder for boyband og Justin Bieber og den gjengen der, men den sangen her.... It's my jam!!! Og Mariell sin... Og Raissa sin! Vår, egentlig.
Åja, også har jeg begynt å like Justin Bieber litt også..  Lurer på hva det skal bli av meg egentlig.
Lager meg en kopp te i en av de nye koppene mine, med litt kokosolje. Følte meg CRAZY da jeg stod i billigkroken på IKEA og bestemte meg for å kjøpe to glasskrus med ORANSJT mønster på, til 15kr pr stk. I det øyeblikket tenkte jeg at jeg aldri kom til å bli en kjedelig voksen. Men det var før jeg bestemte meg for å spare til kjøkkenmaskin.
Kom nettopp på at Matt Corby slapp en ny sang i januar så da setter jeg på den. Knife Edge. Fant den for to dager siden, kan hvert ord utenat allerede.
Øver meg til konserten i mars da, vet du. Også lurer jeg på om jeg kanskje på se han på Piknik I Parken i Oslo i sommer også.
Hvis jeg fortsatt er kul da, for da er jeg jo blitt voksen. Time will show!
Mmmmm drømte meg litt bort et sekund, vil kjøpe meg en leilighet. I Grimstad, så Leo kan bo hos meg.
Har blitt så inspirert av de nye koppene mine at jeg er sugen på en oransj vegg. Eller sofa. Eller kanskje bare en pakke servietter til å starte med.
Sparer for harde livet på BSU for tiden, men er liksom alltid noe som er gøyere å bruke penger på, som nye planter for eksempel.
Eller en ballerina-kjole til jeg skal feire bursdag.
Sånn sett sparte jeg jo litt på å være innlagt på et sykehus uten internett i to døgn, vakke mye å bruke penger på der, bortsett fra grillpølse på narvesen og shitloads med tyggis.
Hadde nemlig ikke pakka med meg tannkrem, for var ikke helt forberedt på å bli lagt inn da jeg dro på legevakta tirsdag kveld i tro om at jeg bare hadde høy feber, ikke over 200 i CRP. Men sånn gikk det altså. Lærte èn ting da, at jeg skjønner GODT de som legger ut statuser og bilder på sosiale medier og bare "heihei, jeg er lagt inn på sykehus, spør meg hva som er galt med meg da, gi meg oppmerksomhet!" for å være innlagt er faktisk enda mer kjedelig enn å pante flasker.
Men så kom jeg meg fort hjem, heldigvis. Nå er jeg bare utslått hele tiden, som om ikke jeg var sliten nok fra før. Men det går sæ te, vettø.
Har dere hørt Genghis Khan av Mike Snow forresten? Den eeeer så kul, hør den!! 
Fem timer igjen til neste antibiotika tablett. Da rekker jeg akkurat å se seks episoder av Drop Dead Diva før det. LIVET <3

SJEKK koppene da! Og den ène av mine nye planter. VOKSENPLANTE, si!


Mamma har fått seg iPhone 5S, så kameraet er jo en smule bedre enn på 4'ern. Så nå snapper ho alt. Godt jeg ble lagt inn så det ble litt dramatikk på mystoryen hennes, endelig noe å komme med mot de som bare legger ut at de trener, eller hva mor? ÅJA også den nyeste tættisen min da. Jobber ræva av meg for å holde meg "kul"

02:17

Setter på Depth Over Distance av Ben Howard på Spotify, trykker så på shuffle play
Jeg er så lei. 
Jeg er så lei av å se filmer på snapchat og bilder på instagram og føle meg ensom fordi jeg ikke er ute med hundre venner og fester hver helg.
Jeg er så lei av at jeg alltid ser det verste i folk og ikke klarer å fokusere på noe annet.
Jeg er så lei av at jeg ser ned på meg selv fordi i sammenligning med andre, føler jeg meg ikke god nok.

Men jeg er mer takknemlig enn lei.
Takknemlig for at jeg trives godt i eget selskap, at jeg koser meg mer hjemme med familien eller kjæresten og en god film, enn i fylla med mennesker jeg kaller venner, bare fordi jeg føler jeg må kalle de det.
Jeg er også takknemlig for at jeg vet om mine egne feil, og at jeg dermed kan fokusere på de, og jobbe med de. Jeg er takknemlig for at jeg har selvinnsikt nok til å bestemme meg for å endre synet jeg har på andre. Jeg skal bli mer takknemlig for andre menneskers positive sider, og jobbe mer med å la det negative gå forbi. 
Vi er fantastiske på hver vår måte, og jeg har ikke lengre behov for å fokusere på andres feil for å føle meg bedre med meg selv.
Jeg setter pris på smertene i kroppen min fordi jeg er heldig nok til å kjenne at jeg enda lever. 
Spotify bytter sang til Perth av Bon Iver
Stemmen til Justin Vernon og sangene til Bon Iver gjør meg takknemlig for at jeg kan høre og føle en ro i kroppen.
Jeg er takknemlig for at jeg er i stand til å elske noen.

2015 var et år hvor jeg måtte gi slipp på mange. Jeg fjernet mennesker fra livet mitt som ikke ga meg noe godt. Jeg møtte nye mennesker, og jeg lærte meg å sette enda mer pris på de jeg allerede har. I år vil jeg bli flinkere til å vise de hvor mye de faktisk betyr for meg. 
Perth er ferdig og Spotify bytter til AWOL Marine av Perfume Genius
Jeg er heldig som har møtt så mye motgang i mitt enda så unge liv. Jeg har lært, og lærer, mer enn andre 20(snart 21) år gamle mennesker kan om seg selv, sin egen kropp og styrke, om sykdom og om det å måtte slippe kontrollen og la livet gå sin gang. Jeg ville aldri vært foruten erfaringen, lærdommen og menneskene jeg har møtt på veien. Aldri. 

I 2016 vil jeg finne meg selv igjen. Jeg vet ikke hvem jeg er, eller hvem jeg skal lete meg tilbake til, men jeg vet jeg kommer til å skjønne det når jeg er der.
Nå er det på tide å ta vare på seg selv. Gi kroppen næring i form av ren mat, ikke døde dyr og ferdigretter med ingredienser jeg aldri har hørt om.
Det er på tide å pleie kroppen, istedenfor å hate den fordi den er syk. Den har ikke valgt det selv. Trøste den, istedenfor å kjefte på den.
Jeg skal begynne å skryte av meg selv, ikke tenke at det er noe galt med meg fordi jeg ikke har de samme verdiene i livet som andre på min alder.
Untitled av Matt Corby starter og jeg gleder meg til å se han live i mars med min beste venninne. Jeg er heldig.
Jeg vil pleie forholdet til meg selv og mine egne tanker, og ikke minst forholdet jeg har til de jeg er glad i. 
Jeg vil bli mindre egoistisk, og jeg vil at mine nærmeste skal føle at de er verdt mer enn jeg har klart å fortelle de til nå.
Det er på høy tid å snu "Du er så sterk" til noe positivt å få høre, istedenfor noe jeg ikke klarer å ta til meg fordi jeg ikke tror på det selv.
Jeg er klar for å sette pris på de små tingene. Sette pris på hverdagen.

Hvor det nye året fører meg vet jeg ikke enda. Jeg kan ende opp hvor som helst, med hvem som helst.
Jeg vil gjøre 2016 til et av mine beste år, men i år vil jeg ikke være avhengig av at noen andre skal gjøre året bra for meg.
It's all up to me. Og jeg skal få det til.


Hva med bloggen, Mina?

Soundtrack: Bon Iver. Alt av Bon Iver.

"Skal du snart blogge igjen?" 
"Jeg savner å lese hva du tenker og føler"
"Når kommer det et nytt innlegg?"

I går hadde jeg årets siste time på ME-poliklinikken på sykehuset. Favorittsykepleieren min og jeg satt og snakket om hva jeg vil gjøre når jeg blir frisk.
"Reise litt rundt, kanskje" sa jeg. "Trene opp kroppen igjen, også. Savner å klare å løfte en stekepanne uten hjelp, liksom" 
Vi snakka litt om hva "vanlige folk" driver med i livet sitt. De som er friske. Jeg innrømte at jeg egentlig er litt redd for å bli frisk. Eller nei, ikke for å bli frisk i seg selv, men å skulle leve et nytt og fremmed liv. Å måtte lære meg en ny hverdag. 
"Skriver du ned alle disse tankene dine, Mina? Du er mer reflektert enn de fleste jeg kjenner, selv av de som er 30 år eldre enn deg"

Jeg vet ikke helt hvor interessant denne bloggen er for dere lengre. Det er liksom litt begrensa hvor mye man orker å lese om noens tanker.
Jeg vet ikke helt hvor interessert jeg er i at dere får vite lengre, heller. Vil jeg at mennesker jeg ikke vet hvem er skal lese tankene som popper opp i hodet mitt til alle døgnets tider? Eller befinner de seg kun i mitt hode av en grunn? Er det riktig å dele? Er det galt? Finnes det noe logisk svar? Jeg vet ikke. 
Hva tenker dere?

Jeg tenker ikke så mye for tiden. Jeg har nok med å føle. Føle på smertene i kroppen, at jeg blir trøtt før jeg rekker å spise middag og at jeg gjerne skulle hatt litt mer matlyst for tiden. Det vanlige. 
Men så et det jo desember nå da, så jeg bør kanskje tenke litt likevel. Jeg har hvertfall klart å pynte til jul i leiligheten, og kjøpt både julebrus og pepperkaker. Jeg har til og med laget en liste på telefonen min over hva jeg skal kjøpe i julegave til hvem.
Starter litt tidlig, men når jeg har klart å holde meg helt til første desember er det greit. I hele november gleda jeg meg så til desember at jeg trodde jeg skulle få krampe både i hjernen og på smilebånda. Desember skulle liksom bli MAGISK. Julebrus, gløgg, julefilmer, julemusikk, hele pakka. I dag er det tredje desember og jeg er lei alle sangene i julelista mi. Jeg har enda ikke sett en eneste julefilm, og julebrusen var kanskje ikke like god som jeg trodde jeg huska. Har ikke kjøpt gløgg enda, engang. Men heldigvis er det desember lenge. Ca en hel måned. Haster ikke liksom. Bare litt. 

I desember i fjor skrev jeg nyttårsforsetter for 2015. Har null niks nada planer om å fortsette trenden i år, har nok med å holde meg selv i live liksom. Neida, det er ikke så ille, men samtidig litt alikevel. 
Lista jeg skrev til meg selv i fjor på denne tid:

♥ Fortsette å sette pris på de jeg har nært rundt meg - CHECK
♥ Finne haugevis av ny musikk                                   - CHECK
♥ Få solskille og bade MASSE i sommer                    - CHECK på skille, badet bare en gang...
♥ Ta lappen                                                                 - CHECK!
♥ Bli flinkere til å hvile når kroppen ber om det           - hmm.. litt usikker på denne.
♥ Spise nøyaktig det jeg har lyst på                            - CHECK
♥ Kose med Leo hver eneste dag                               - CHECK hver eneste dag jeg har vært hjemme i Grimstad hvertfall
♥ Ta flere tatoveringer                                                 - CHECK
♥ Bli flinkere til å kjøpe friske blomster til leiligheten   - CHECK
♥ Ta mer bilder                                                            - nahh..
♥ Flytte sammen med Thomas til Kristiansand           - CHECK
♥ Gjøre akkurat det jeg har lyst og energi til å gjøre, hvert eneste minutt av året - nahh...

OK, nå ble jeg litt inspirert her.
Mål for 2016:
♥Gro ut panneluggen.

Det burde jeg klare. Hvis ikke: null stress. Ingen krise. Ikke noen tårer av den grunn. Det ordner seg.

Fordi jeg ikke har sminka meg på sikkert en uke, og ikke akkurat har så sykt mye spennende i denne 70 kvm store leiligheten å ta bilde av legger jeg med litt inspirasjon til meg selv når det gjelder målet for 2016, nemlig bilder av meg selv uten pannelugg ;-) Så får dere sett hvordan jeg så ut for hundre år siden.

2012 - året livet mitt starta, på mange måter. Var på Øya med Mariell, første festival jeg var på utenom Hove. Vi så Bon Iver - trenger ikke å si så mye mer enn det.
Jeg begynte på videregående uten å egentlig kjenne noen, men det var null stress. Nå får jeg nesten hjerteinfarkt bare av tanken på å gå alene på butikken.
Hadde dritfint hår og ble alltid tvingt til å være modell når vi skulle ta bilder på skolen. Noe som ikke akkurat var sjeldent, i og med at vi gikk media. LOL.
2012 var også året jeg laget meg bruker på Instagram, og tok ring i nesa. Året jeg ble kul, altså. Trodde jeg, hvertfall.





2013 var tydeligvis året jeg var sur. Utenom på første bildet, som ble tatt første skoledag i 2. klasse på vgs. Dritfornøyd fordi jeg var så brun. Ellers tror jeg kanskje livet sugde litt dette året, det ser hvertfall sånn ut på de andre bildene. 

EH ja, poenget var kanskje ikke å gi dere livshistorien min i bilder, men heller at jeg er litt usikker på hva jeg skal skrive på denne bloggen.
Hva vil dere lese? Hva slags bilder vil dere se? 
Jeg gidder ikke å skrive blogg til meg selv liksom, jeg har jo allerede hørt alle tankene mine før. 

Håper desember er litt mer magisk for dere enn det er for meg foreløpig.
xxx

3 om meg!

- 3 ting jeg liker -

Franske bulldoger (spesielt Leo)
Pesto og fetaost
Høsten



- 3 ting jeg ikke liker -

Å være kronisk syk
Spinat
Støv!!
 

- 3 fakta om meg -

Jeg har bursdag 2. mars
Jeg har flyttet fire ganger i mitt liv
Jeg eeeeelsker Cola Zero

- 3 ønsker -

Å bli frisk, selvsagt
Å fullføre vgs og utdanne meg som ernæringsfysiolog
Å reise til Paris



- 3 ting jeg burde -

Vaske bilen utvendig og fylle på olje på den
Bli flinkere til å spise (etter jeg ble syk mistet jeg sultfølelsen, så jeg blir ikke sulten..)
Pakke litt, jeg drar til Grimstad fra onsdag til over helgen!

- 3 ting jeg kan -

Bake
Smile
Kose meg i eget selskap

- 3 ting jeg ikke kan -

Fransk
Synge (pent)
Lukeparkere!!!!!

- 3 ting jeg ofte snakker om -

LEO, hahah
Mat(hvor irritert jeg er over å aldri ha matlyst)
Sminke eller klær jeg ønsker meg, hehe...

- 3 ting jeg ønsker meg -

En langhelg i en storby(Stockholm, København, Gdansk osv)
En fin og varm regnjakke
At den nye sesongen av Pretty Little Liars kommer snart!!!

- 3 ting jeg blir rolig av -

Lyden av regn/ruskete høstvær ute
Bon Iver
Snorkinga til Leo

- 3 ting jeg blir stresset av -

Å ha dårlig tid
Å ha planer med noen men så må jeg avlyse fordi jeg blir dårlig
Å prøve å legge planer med noen som tar alt på sparket

- 3 ting jeg gjorde i helgen som var -

Kjørte mye bil
Hadde tacomiddag med en hel gjeng hjemme hos oss
Bakte banankake!

- 3 ting jeg gjorde forrige uke -

Var hjemme hos mamma og Leo
Var på yoga
Vasket leiligheten!


 

Høsten er min favoritt.

- Frisk, skarp, kjølig luft mot nakne kinn som farges rosa.
- Hjemmelaget chai latte eller kakao under et pledd med en god bok.
- Å lyse opp leiligheten med stearinlys.
- Myke, tykke, varme, gode strikkegensere. Strømpebukser. Støvletter. Skjerf. Gode, varme jakker.
- Ny musikk som i fremtiden kommer til å minne deg om høsten.
- Å holde varmen inne mens det regner ute.
- Å se naturen skifte farger og lyset bli varmere. Alt blir så himla vakkert ute!
- Å slippe hodepine pga sommervarmen!!

Jeg kunne sikkert kommet på 23720737191293 flere grunner til hvorfor høsten er min favorittårstid.
Jeg har alltid, eller hvertfall så lenge jeg kan huske, vært et høstbarn. Jeg trives best når luften er kald, det blir mørkt tidlig på kvelden,
jeg kan gå i gummistøvler, pakke meg inn i gensere og skjerf, se hele landskapet bli oransj, rødt, gult, brunt....
Jeg tror jeg har det etter min mor, vi er like når det gjelder høst!

De siste ukene har vært tøffe og preget av mye kraftige smerter.
Kroppen er så utslitt at det er vanskelig å beskrive.
Men det kan bare gå oppover fra her, og jeg håper denne høsten behandler meg bra.
Jeg er mer enn klar for en god periode nå!

Hvordan har dere det? Hva er det beste dere vet om høsten?
I morgen skal jeg og mamma plukke solsikker, og jeg gleder meg!!
xx








 

jeg er ikke lat, jeg er utenfor

Ehhh eksisterer denne bloggen fortsatt? Tydeligvis..... Ooops!
Jeg er vel ikke den flinkeste til å oppdatere her, men så er jeg ikke den som lever det mest spennende livet heller.
Men jeg har flyttet siden sist! Til en ny by, en ny leilighet, med en ny "familie". Min lille familie. Thomas og jeg. Og herrelighet, vi er en fin familie.
Jeg savner Leo, og Thomas savner Tussa, men vi klarer oss.

Det har seg nemlig slik, at Thomas skal studere, og derfor flytta vi hit.
Hva skal jeg? Ingenting. Nada. Niks null. Jeg skal være syk. Hjemme. Hver dag.
Er jeg trist fordi et nytt skoleår starter uten at jeg er med? JA. Dødstrist - jeg vil faktisk bare grine.
Og det gjør jeg. Mye. Faktisk så mye at jeg har søkt "dekning" hjemme i Grimstad, hos mamma og Leo, for å få alle andres skolestart litt på avstand.
Jeg føler meg så utenfor samfunnet at det er helt latterlig kvalmt. For hva skal man gjøre, når man bor i en ny by, kan telle antall kjente på to hender, hverken skal
studere, jobbe, trene, feste, eller noe annet sosialt? Har dere forslag til hvordan man blir kjent med nye folk på andre arenaer enn nettopp nevnt: SI IFRA. 
Men for all del, ikke glem at det må kreve så lite energi som mulig. Også må jeg helt kunne gå i behagelige klær som ikke strammer på alle stedene
jeg har vondt. Det må også helst være noe som ikke er fylt med høye lyder eller sterkt lyst. Vet du - helst må det skje hjemme i sofakroken min, hvor jeg kan sitte i pysjen under et pledd. Mye mer enn det orker jeg ikke. 
Uansett tror jeg kanskje jeg er litt redd for å møte nye mennesker. Mitt verste mareritt er at noen skal tro jeg er hjemeværende fordi jeg ikke gidder annet. Kanskje de tror jeg er lat. Men jeg lover dere, hadde jeg kunnet hadde jeg flytta inn på skolen, jeg hadde lest til krampa tok meg, jeg hadde jobba hvert minutt jeg hadde hatt mulighet. 
Jeg har så sinnsykt lyst. Jeg håper for guds skyld ikke dere tror noe annet..

Jeg har vært syk så lenge nå at jeg ikke husker hvordan det er å være frisk. Hva gjør friske 20 åringer? Hvordan føles det å ha energi til å gå på skole? Til å trene? 
Til å gjøre begge deler på èn dag? Jeg misunner dere så sjukt. 

Noen jeg ikke misunner er meg selv. Kroppen min. Stakkar kroppen min, som ikke får mosjon, ikke nok mat hver dag, som har hodepine, muskel- og leddsmerter verre enn noe annet, som mister vekt og som legger på seg vekt, som aldri får slappe ordentlig av - selv om jeg ligger i senga en uke i strekk. Jeg skulle så ønske jeg klarte å behandle deg bedre, men jeg har ikke energi til det. Men jeg lover deg, kjære kroppen min - den dagen jeg blir frisk(for den kommer forhåpentligvis veldig snart) skal jeg gjøre det godt igjen. 
Jeg skal trene deg sterk igjen, bygge opp musklene som har forsvunnet med sykdommen. Jeg skal gi deg næring, for jeg vet det går bedre når kvalmen ikke fins lengre. 
Jeg skal gi deg hvile som faktisk hjelper. Jeg skal gjøre alt jeg kan. Takk for at du holder ut, det er helt utrolig hva du tåler.

Nå begynner det å komme inn bilder og videoer på sosiale medier av folk som er ute og blir kjent med nye venner på fadderuka.
Jeg blir litt trist, litt sjalu og mest frustrert, så jeg tror det er like greit å sette på en film, stenge alt ute og drømme meg bort.
Det blir min tur snart, håper jeg. 
Samtidig som det er vondt og sårt for meg å gå glipp av enda et skoleår er jeg veldig glad og stolt på mine venners vegne.
Jeg håper dere får en helt konge fadderuke, nye venner for livet, et skoleår som gir dere en hel haug med gode opplevelser, og masse ny lærdom.
Dere har kanskje et mål om å bestå alle eksamener, mitt er å se alle filmene som er lagt ut på Popcorntime ;-)
Vit hvor heldige dere er som har mulighet til å leve et normalt liv, vi er mange som gjerne skulle gjort det samme.

Ikke glem meg, vær så snill.


(Bildet er tatt av verdens beste venninne, Cathrine, som jeg var så heldig å ha på besøk i helga♥)

Siden sist...

Ai ai aiii, en stund siden sist!
Jeg har det bra, det går mot sommer og sola og varmen trenger på. ♥♥
Det har skjedd MASSE siden sist jeg blogga, som for eksempel:

-jeg har hatt både bihulebetennelse og magevirus og vært generelt dårlig i perioder
-jeg har blitt 20 år og feiret det stort med mine nærmeste venner!


-jeg har bakt masse godt
 

-jeg har klippet meg kort og fått tilbake panneluggen!

 

-jeg har nytt sol og hav og natur på hove med familien

-jeg har vært sosial flere ganger, og tenkt ofte at jeg er heldig som har den fine buketten med venner som jeg har.. ♥

-jeg har vært på konsert med Highasakite i Kristiansand med gode venner♥

-jeg har begynt på yogakurs igjen!

-jeg har tilbragt laaange morgener i senga med kaffe og bøker

-og sist men ikke minst; JEG HAR FÅTT LAPPEN OG KJØPT MEG BIL!

 

Ellers må jeg si at jeg synes det er litt vanskelig å blogge for tiden, for jeg vet virkelig ikke HVA jeg skal blogge om!
Liver mitt er ikke sååå spennende at det gjør noe, så om det er noe dere ønsker å lese om: plis si ifra!

håper alt står bra til med dere ♥♥  

50 questions!

1. Hvor gammel er du om 5 år? 25! He-rreeee-guuud..

2. Hvem har du vært sammen med i minst to timer i dag? Mamma ♥

3. Hvor høy er du? Passet mitt sier 1.63, men jeg trooor jeg kansje har klatret meg opp til 1.66, hihi.

4. Hvilken film så du sist? Thomas og jeg så en eller annen komedie i helga. Expelled, eller noe slikt? 

5. Hvem ringte du sist? El Toro (stefaren min).

6. Hvem ringte deg sist? Mamma. 

7. Hva stod det på den siste sms'en du fikk? "Hahaha du e rå, e visste det! Hadde troa på deg heile veien" 

8. Foretrekker du å ringe eller sende sms? Sms - definitivt! Har smååå (store) spor av telefonangst, hehe.. 

9. Hva er ditt favorittsted? Hmm, enten på hytta eller Kragerø. Eller armkroken til Thomas. Vanskelig å velge ♥

10. Hvilket sted foretrekker du minst? Sykehuset/legekontoret!  

11. Når så du moren din sist? For ca. tre timer siden :-) 

12. Hvilken øyenfarge har du? Lyyyysblå! 


13. Hvilken julesang er din favoritt? Christmas Lights av Coldplay ♥

14. Er foreldrene dine gift eller skilt? Skilt!

15. Når våknet du i dag? 09.53 - syv minutter før klokka ringte!

16. Hvor tror du at du befinner deg om 10 år? Forhåpentligvis er jeg frisk, eier et hus med drømmemannen min(Thomas), har en god jobb og kanskje noen mini-oss!

17. Hva skremte deg om natten som barn? Jeg synes det var kjempeskummelt å sovne med ansiktet inn mot veggen, for jeg var redd for at jeg ikke kom til å klare å løpe fort nok ut om det begynte å brenne i huset... Jøsses..

18. Hvilket siste youtubeklipp fikk deg til å le? Hehe, et klipp av en syngende fransk bulldog ♥

19. Hva er din beste egenskap? At jeg er veldig sta og hvis det er noe jeg virkelig vil så får jeg det til uansett hva!

20. Hva er din værste egenskap? Hehe, kanskje at jeg pusher meg selv når kroppen egentlig ikke klarer mer..

21. Sover du med eller uten klær om natten? Uten klær men med sokker :-)

22. Hvor mange puter har du i sengen? Ingen om natten, men en haug med pynteputer på dagtid (type 7-8) 

23. Hva er det rareste du har spist? Hmm, kanskje grillet bille?

24. Har du stasjonær eller bærbar data? Bærbar :-)

25. Foretrekker du sko, sokker eller barføtt? Barbeint!!

26. Hva hører du på akkurat nå? Life happens av Brandon & Leah, den er SÅÅ fin!

27. Hvilken iskrem er din favoritt? Alt med kakedeig i!

28. Hvilken dessert er din favoritt? Napoleonskake, mmm ♥

29. Hva er den største premien du har vunnet? Hmm, jeg vinner sjeldent noe.. Men en gang vant jeg et gavekort på tatovering, til en verdi av 3600kr. Jeg ga det til storebror da... Snill søster!


 30. Liker du kaffe? Oh yes! 

31. Hva drikker du helst til frokost? Fersk juice av appelsin, gulrot, pære og jordbær, NAM!

32. Hvem var din favorittlærer på vgs? Oi, vanskelig å velge... Det vet jeg faktisk ikke!

33. Kan du spille poker? Nei...

34. Hva har du spist i dag? Havregrøt til frokost, solskinnsbolle til lunsj og poteter og fiskepinner til middag!

35. Nevn to historiske personer som interesserer deg? Einstein og Henrik Ibsen.

36. Hvilken radiostasjon var den siste du hørte på? NRK MP3. 

37. Vil du ha barn? Oh yes, har allerede navn klare, hehe :-) 

38. Kan du noen andre språk enn norsk? Engelsk er jeg god i, jeg kan forstå svensk, og en brøkdel spansk.

39. Sover du på en spesiell side? Magen!

40. Foretrekker du havet eller basseng? Havet :-)

41. Hva bruker du helst penger på?  det går en del til småting jeg egentlig ikke trenger, hehe..

42. Eier du dyrbare smykker? Et par, både dyre og verdifulle på grunn av hvem jeg har fått de av ♥

43. Hva er ditt favorittprogram på tv? Side om side!! Takk til Thomas som fikk meg heeelt hekta... 

44. Hva skal du gjøre i helgen? I morgen skal jeg ha langkjøring og på lørdag skal jeg til Kragerø ♥

45. Kan du stå på slalom? Tjaa, jeg kunne hvertfall! Er så lenge siden sist, så jeg vet jaggu ikke.

46. Hvordan imponerer man deg? Vær ærlig, ekte og 100% deg selv!

47. Hva slags ringelyd har du på tlf? Standard iPhonetone :-)

48. Fortell 3 ting leserne dine antaglig ikke vet om deg? 1. Jeg fant ut for noen uker siden at jeg har en hjertefeil jeg ikke visste om før! 2. Jeg er nesten ALLTID kald på hender og føtter.. 3. Jeg ELSKER ananas!

49. Hva har du nærmest deg nå som er rødt? Det røde i logoen på Cola Zero flaska ved siden av meg.

50. Er du sosial? Det kommer helt an på dagen! Er jeg sliten eller dårlig - nei.. Er formen god - jaa :-)
 
 

Oppskrift: luksusfrokost!

Jeg la ut et bilde av disse på Instagram for en drøy uke siden og har fått helt sykt mange meldinger om oppskrift!
Tenkte det var like greit å dele den her,f or disse er faktisk så gode at du MÅ prøve!



Havre- og bananmuffins

Ca. 24 små

♥ 400g hvetemel
♥ 100g havregryn
♥ 2 ts bakepulver
♥ 2 egg
♥ 2 ss honning(kan sløyfes)
♥ 100g smør
♥ 2 dl melk
♥ 2 modne bananer
♥ kanel og sjokolade, valgfritt 

Ha mel, havregryn og bakepulver i en bolle.
Smelt smør og pisk sammen med egg, honning og melk.
Ha det tørre sammen med det bløte og rør godt sammen til en klissete deig.
Mos banan og ha i, tilsett også kalen og sjokolade om ønskelig.
Fordel deigen i muffinsformer og stek på 200 grader i ca 20 min.


SÅ ENKELT og helt vanvittig godt! 

2015!!

HERREGUD - hvor ble det av jula og hvor ble det av 2014?!
Dagene går så altfor fort, og plutselig er det gått flere uker.. 

Jula mi har vært fryktelig fin, fryktelig deilig, fryktelig slitsom og fryktelig fylt med julemat. Jeg er forresten minimalt glad i julemat.
Vi er vel inne i et nytt år, og det minner meg på at det har gått enda 365 dager uten at jeg har fullført skole, fått meg jobb, begynt å trene, flyttet hjemmefra, blitt frisk....
Nyttårsforsettene jeg satte meg i fjor var nettopp det jeg nevnte nå, og når jeg ser tilbake på det nå er det jo selvsagt noen veldig urealistiske mål.
Jeg synes nyttårsforsetter er en fin ting, det er godt å ha mål å jobbe etter, også er det skikkelig fint å se hva du har fått til i slutten av året.
Mine forsetter for i år er riktignok ikke å trene mer, kutte ut godteri, lese hundre bøker i uka eller være sosial hver dag, det ville ikke vært sunt for kroppen min å prøve engang. Det hadde hvertfall ikke vært sunt for sinnet når jeg innser at jeg aldri i livet hadde fått det til.

Mine nyttårsforsetter i år er derfor:
♥ Fortsette å sette pris på de jeg har nært rundt meg
♥ Finne haugevis av ny musikk
♥ Få solskille og bade MASSE i sommer
♥ Ta lappen 
♥ Bli flinkere til å hvile når kroppen ber om det
♥ Spise nøyaktig det jeg har lyst på
♥ Kose med Leo hver eneste dag
♥ Ta flere tatoveringer
♥ Bli flinkere til å kjøpe friske blomster til leiligheten
♥ Ta mer bilder
♥ Flytte til Kristiansand
♥ Gjøre akkurat det jeg har lyst og energi til å gjøre, hvert eneste minutt av året

Jeg tror dette året blir et ordentlig bra år, og jeg håper det blir det for alle dere også. ♥♥






havremuffins med banan og sjokolade, mmmmmm!

Frem til neste gang synes jeg dere bør høre:
Kyla la Grange - Cut Your Teeth(Kygo remix)
Coasts - Oceans
Modest Mouse - Float On
Kaleo - I Walk On Water
Little Comets - Early Retirement 

Første søndag i advent

OI, hvor blir tiden av? Plutselig var det gått vel over to måneder siden sist innlegg, og PLUTSELIG var det blitt første søndag i advent!
Siden sist har alt gått sin vante gang, jeg har byttet på å ligge slått ut av utmattelse på sofaen hjemme, og å dra til Oslo/Vestby for å være med Thomas.
Han gjør meg så glad, den gutten der. Heldige meg!!
Dagene går mye opp og ned, jeg vet aldri hvilken tilstand kroppen er i når jeg står opp om morgenen, men helt ærlig: Det er helt ok. Jeg blir ikke frisk av å pushe kroppen hele tiden!
Er jeg så sliten at jeg ikke kommer meg opp av senga en dag så gjør det ingenting, da kan jeg ligge og se filmer hele dagen med god samvittighet.
Når hjernetåka er så tett at jeg ikke klarer å uttale ord riktig er det bare å avslutte samtalen og le litt av talefeilene. 
Når matlysten er borte og kvalmen trer inn drikker jeg ekle nutridrikker og tenker at det er mye bedre enn ingen næring.
Det er så viktig å ta vare på kroppen, spesielt når den gir beskjed om at den ikke har det helt topp♥ 

Bilder lånt av verdens beste Cathrine som for et par uker siden intervjuet meg til en eksamensoppgave!
Intervjuet kommer på bloggen snart for de som er interessert i å lese :-)

Åååh jeg elsker jula, dere - stemningen, musikken, filmene, maten, kosen, pynten, ALT ♥
Jeg har planer om å utnytte desember til det fulle, og sørge for julestemning hver eneste dag. 
Jeg skal se minst 3 julefilmer i uka, høre på julemusikk hver dag, spise julekaker og drikke julebrus, ha julemiddag med mine nærmeste venner og bare NYTE!
Her om dagen var mamma og jeg en tur på IKEA for å kjøpe et nytt stuebord til meg, og jeg klarte virkelig ikke å gå forbi julepynten uten å putte noe i handlevogna.
Alt som mangler nå er snø og at juleferien starter så jeg får jentene mine og Thomas hjem og litt nærmere meg♥♥

Jeg må også bare si tusen, tusen takk til alle som støtt og stadig sender meg meldinger, ringer meg og rett og slett bare bryr dere om meg,
selv når jeg er for dårlig til å være en like god venn tilbake. Dere er så fine, og jeg er evig takknemlig♥ 


svææært fornøyd med nytt stuebord!!                                                                Klumpen <3

 

03:46

31 timer virker som en hel evighet når de blir tilbragt i fosterstilling for å klare å holde ut smertene.
Energi er blitt et fremmedord jeg ikke lengre vet hva betyr.
Overskudd, hva er det? Matlyst? Hæ?
Tung kropp, hjernetåke, nervesmerter, kvalme, migrene, søvnmangel og utmattelse høres mer kjent ut enn noe annet.

Jeg veksler konstant mellom å være desperat etter hjelp, desperat etter at noen gjør noe, og å ikke orke å bry meg om noe som helst.
"Det er bare sånn det er", tenker jeg det ene sekundet, mens jeg i det neste gråter fordi ingen tar denne sykdommen så seriøst som jeg trenger at de gjør. 
Jeg vil så gjerne oppleve høsten uten å skjære tenner fordi kulda forsterker smertene mine, eller at høstmørket får frem tunge og unødvendige tanker.
Jeg vil så gjerne, samtidig som jeg vil legge meg godt under dundyna og bli der i minst 20 år.

De dårlige periodene varer så lenge. De gode gjør også det, men det er vanskelig å skulle tenke tilbake på sommerdager med venner når jeg så vidt klarer å holde et glass med vann uten at musklene svikter og glasset går i gulvet og i tusen knas.
Jeg prøver, men det er vanskelig. Jeg vil så gjerne være en av de med håp og positivitet som nesten bruser over, som alltid har et smil på lur, og som ikke lar seg knekke av noen verdens ting. Men jeg klarer det ikke. Jeg er ikke den type person. Og det er helt greit.
Jeg takler det på min måte, håper jeg.

Jeg drikker kaffe, hører på akkurat den musikken jeg vil høre på, ser filmer på Netflix, går i pysjamas døgnet rundt, går på yoga, shopper altfor mye på nett.
Jeg spiser nøyaktig det kroppen min har lyst på, samme om det er søtt eller sunt.
Jeg tar meg litt fri fra alt og drar på hytta, jeg ser solnedganger og puster inn ren, frisk og kald høstluft.
Jeg er sosial de dagene jeg klarer, og nyter eget selskap de dagene kroppen ikke tillater annet.
Jeg koser med Leo, og klamrer meg fast til de dagene jeg får noen minutter uten smerter.
Jeg takler det på min måte.








Vil forresten anbefale alle å se dokumentaren Sykt Mørkt om de av oss som er aller hardest rammet av denne sykdommen.. ♥
http://tv.nrk.no/program/KOID75006214/sykt-moerkt
 

15:29

livet er litt ekstra tøft å takle for tiden
mens jeg er stuck i en kropp som ikke fungerer som den skal, har mine nærmeste flydd avgårde for å starte på neste kapittel i livet
jeg er så sliten av å være så syk
jeg er så sliten av å ikke komme meg videre
jeg er så sliten

 




 

Hei august!

August - plutselig.
August - endelig.
August - jeg er ikke klar.
August - åhh.

Så var vi her da. August og jeg.
Måneden hvor det går litt ekstra opp for meg at jeg er syk.
Måneden hvor vennene mine flytter bort for å studere, mens jeg enda bor hjemme og ikke engang har fullført videregående.
Måneden hvor jeg endelig får kjenne litt høst igjen. Det er jo ikke akkurat ukjent at jeg lever for høst.
Åh, august. Jeg liker deg like mye som jeg misliker deg.

Jeg håper du kommer meg regnværsdager og gode filmer, med nye minner med mennesker jeg er glad i, med nye opplevelser og muligheter.
Jeg håper du blir like bra som juli.

Fantastiske, fineste Sørlandet.


Lykke til mine aller fineste jenter! Gleder meg fryktelig til kollektiv neste år <3                                  


 

12 grunner til å smile

i sånne tider som dette hvor alt bare er mørkt og tungt og vanskelig prøver jeg å bli biiittelitt flinkere til å tenke positivt, så da laget jeg like godt en liste over ting verdt å smile over

- familien min. verdens beste.
- vennene mine. 110% sikker på at jeg har de beste vennene som eksisterer.
- formen er overkommelig, til tross for de siste tunge ukene.
- all den fantastiske og fine musikken som finnes der ute
- det er sommer og sol og varmt og alle rundt meg smiler
- uventede og søte meldinger med støttende ord  
- ny blender og sesong for frukt og bær!!
- bare noen uker til oslo og victorias bursdag!
- bilder fra fine stunder som gjør at det kribler i magen
- sanger som minner om noen man savner og er glad i (ok, denne får meg til å gråte innimelom også)
- at mine fine jenter som sliter med ME holder ut og er så sterke og fine som de er <3
- jeg lever. 

det er nesten på sin plass å legge ved noen bilder som får meg til å smiiiiiiile:


Tidenes beste Victoria og meg på Hoveee <3
 


jeg hadde en gang langt og fiiiint hår, åååh


Årets første utelpils med storebror i april!


Storebror og Mina ballerina i 2001, hihi                                                                     <3

Desidert de beste menneskene jeg har fått bli kjent med noengang. Heldige meg!                      Piknik <3


♥♥♥

Fineste klassen min i fjor. Fineste John. Fineste engelen. ♥♥♥

det verste av det verste + hovefestivalen

hei.
jeg er her enda.
så vidt.

neida. eller joda.

siden sist har livet vært vondt. så ufattelig vondt.
18. juni mistet vi en god kompis av oss, en kompis som var som en bror for oss alle.
en kompis vi ikke hadde råd til å miste.
26. juni sto vi sammen og så kisten ble senket ned i jorda.
plutselig var han borte for evig og alltid.
jeg har aldri vært ute for så mange følelser på èn og samme tid.
så hjerteskjærende sorg, et utrolig samhold mellom oss venner, og så uendelig varm og ekte kjærlighet.
heldigvis har vi evig mange gode minner med oss enda, og jeg vet at han aldri, aldri, aldri vil bli glemt.
hvil i fred, skatt. <3

selv om det har vært noen tøffe uker var det duket og klart for hovefestivalen allerede 27. juni.
min fineste victoria kom på besøk til meg et døgn i forveien, og vi dro sammen ut til hove - klare for å erobre festivalen.
neida. joda.

hove i år var tyngre og tøffere enn tidligere, mye på grunn av sorgen som har lagt som et teppe over meg, men også fordi formen har vært elendig.
samtidig har hove vært like magisk, fantastisk, og perfekt som alltid.
jeg har vært med gamle og kjære, jeg har blitt kjent med nye mennesker, jeg har vært på konserter jeg har gledet meg til i lang tid, og jeg har spist tacoloff.
hove skuffer aldri.


                                                                                                                           magiske hove


simen!! <3



disclosure konsert, heheh beste konserten.                                                            vi var heldig med været :) :)


stemning i teltet døgnet rundt                                                                                    var HELT sikker på at jeg var blitt brun, frem til jeg møtte simon..


heheh hoveavisen...                               min beste i hele universet <3


skjønneste david fant seg en plante og døpte den nemo. nemo 4 life <3                         <3DAVID<3

tidenes fineste gutter <3          


magisk diskotek midt ute i skogen. flekken for evig. <3                                            så glad i dere <3 <3

Takk for alle som gjorde hoveuken så bra som den ble, takk for alle klemmer og gode vitser, for all latter, for all dansing, alle smil, all kjærlighet <3

frem til neste gang jeg skriver håper jeg dere får det fint.
jeg vil nok trenge en stund på å komme meg etter disse ukene, men det skal gå fint. jeg klarer det.

ta vare på dere selv, og de du er glad i. vi vet aldri hva morgendagen vil bringe, eller hvor lenge vi har våre kjære rundt oss.
♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ 


 

 

mina vs. mørket

jeg eeer så sliten. jeg har ikke ord, engang. totalt utslitt. tappet for hver eneste prosent med krefter. tom. 

det er lenge siden jeg har vært så dårlig som jeg er nå, og det er vanskelig.
jeg har hatt det så fint så lenge, og plutselig snubler jeg og faller helt ned til bunnen av grøfta. 
jeg vet ikke engang hvordan jeg skal forklare dette, det er så deprimerende, så vondt, så vanskelig.

jeg er så uendelig lei. så desperat etter endring. jeg trenger å bli bedre. jeg klarer ikke dette lengre.

mørket leder foreløpig. neste gang er det jeg som vinner. 


 

Catosenteret

Oooops, plutselig var det gått over en måned siden sist jeg postet noe her.
Jeg får unnskylde meg med at det har skjedd veldig, veldig mye, og at bloggen egentlig har blitt litt glemt bort.
Siden sist har jeg vært med venner, slappet av, drukket kaffe og vin, vært på Hove, vært i Sverige, og egentlig bare hatt det fint.

Nå derimot, nå er jeg på Catosenteret, som ligger i Son. 
Vet ikke om Catosenteret er så kjent for alle men det er i alle fall et rehabiliteringssenter. (sjekk ut catosenteret.no - jeg er elendig til å forklare)
Jeg skal være her i til sammen fire uker, og har i dag vært her i èn, allerede.
Jeg har fått mye spørsmål om hva jeg egentlig gjør her, og det kan jeg egentlig fortelle litt om;

hver uke får vi utdelt en ukeplan med en oversikt over ukens aktiviterer, tidspunkter, måltider osv.
Det er veldig varierende hva vi gjør, fra dag til dag - ingen dager her er like!
Noen av aktivitetene jeg husker i farten er balansetrening, bassengtrening, yoga, klatring, utetrening, trening med hund, avspenning, osv osv.
Det høres kanskje enkelt ut, jeg synes selv det kan se ut som lett trening, nesten ingenting egentlig, men HERREGUD - det er tungt!! 
Det er også stort fokus på måltider, her serveres det fire måltider om dagen, og selv om jeg synes mat i seg selv er vanskelig synes jeg det er viktig å få i meg hvertfall litt til hvert måltid.
Vi jobber også med døgnrytme her, og det er noe jeg drar stor nytte av. Hele dagen blir mye bedre når jeg har fått meg en ordentlig god natt søvn!
På denne ene uka jeg har vært her har jeg lært mer om min egen kropp, og dens behov for pauser, enn jeg har gjort i løpet av mine mange år som syk.
Det er med andre ord veldig, veldig lærerikt å være her! 

Jeg er i en gruppe på seks personer, alle med CFS/ME, og vi har alle aktiviteter og måltider sammen.
I tillegg til gruppa er det ogå et par andre på vår alder som slenger seg med når vi ser filmer sammen eller spiller spill eller annet gøy.
Det er rart å tenke på at for bare en uke siden var disse menneskene helt fremmede for meg, mens den dag i dag er det personer jeg virkelig bryr meg om, som jeg trives godt med og som jeg deler døgnet med.
Alle er veldig omsorgsfulle, forståelsesfulle og gode, og jeg er veldig glad for at jeg har fått sjansen til å møte de.

Å skulle være fire uker sååå langt hjemmefra er tøft, selv for ei på nitten år. Jeg har så hjemlengsel at jeg nesten blir kvalm!
Alt her er nytt og fremmed, men det begynner heldigvis å hjelpe litt nå som jeg er bedre kjent på huset, og begynner å kjenne igjen litt fjes i kantina og i gangene.
Heldig som jeg er har jeg også pappa og Sidsel bare et kvarter unna meg, så det er ingen stor krise. :-) 

Ellers er det ikke så mye å fortelle.
Jeg er totalt utslitt, jeg sover dårlig, jeg verker mye - den samme gamle visa.
Kroppen tåler bittelitt mer fysisk aktivitet for hver dag som går her borte, men jeg slipper ikke unna utmattelsen.
Utmattelsen legger seg som et blytungt teppe over kroppen, og gjør at alle små bevegelser føles 50kg tyngre enn de egentlig er.
Hjernen er full av tåke og tankene er rotete og ikke til å forstå.
Jeg har det veldig bra her borte, jeg trives godt, kroppen føles bedre, samtidig som jeg føler meg verre enn noen gang. Vanskelig å forklare, og vanskelig for meg selv å forstå også.
Det er tøft å skulle ha fokus på en syk kropp 24/7, det er tøft å stå opp hver morgen og vite at dagen byr på en rekke nye utfordringer, det er tøft å gå til sengs på kvelden med en kropp som gjerne kunne trengt 978456912 døgn med søvn, når du vet du må opp om 9 timer.
Det er tøft, hele opplegget her er tøft, for både kropp og sinn, men hva hadde vært vitsen med dette om det var lett?
Jeg har vært på nippet til å gi opp flere ganger allerede, i løpet av en eneste uke, men jeg klarer det her, jeg. Akkurat som alt annet. 

I helgen skal jeg hjem på "permisjon" og jeg får se lille Leo igjen. Tidenes aller største motivasjon. ♥

Litt ekstra stas med navneskilt og hele pakka, da.                                           -                      Fine, fine Hove

 

                                                                                                                              -                Lille knøtt ♥♥




londoooooon!

Åhh hjelpes, det har skjedd så mye siden sist!!
Ukene har bare sust forbi, og jeg har hatt det så fantastisk fint og "normalt"!

Jeg har uten tvil påført kroppen mye mer enn den egentlig tåler, men sånn får det bare være.
Hukommelsen min er så elendig som den kan få blitt for tiden, så det er svært lite jeg husker fra de siste ukene - heldigvis har jeg tatt mye bilder.

 

Først ut var min kjære Mariell sin bursdag.
FOR en kveld! Vi var en veldig fin jentegjeng som vorset før turen gikk videre på byen.
Det er alltid så gøy å reise ut på byen, for da møter jeg alltid så mange jeg aldri får møtt ellers!
Jeg tok visst ikke så mange bilder denne kvelden, men det var virkelig en bra kveld.
Jeg er heldig som har jentene mine, det ble veldig klart for meg denne kvelden. 



Next up(nøyaktig en uke etter, faktisk) var min egen bursdag! Jeg dro til min bror kvelden før, for å være der da klokken slo tolv.
Storebror bor i kollektiv med noen av de skjønneste menneskene jeg vet om, og jeg kunne ikke bedt om en bedre start på året som nitten.
Tusen takk for en fin kveld, og for gave, Silje, Daniel og Marius. <3


Etter å ha kommet hjem fra feiring i kollektivet kom jeg plutselig på at "SHIT, jeg reiser til London i morgen!" Hadde jeg pakket enda? Nei.

London var helt fantastisk, virkelig. Fem dager var akkurat litt mye, men med en leilighet jeg kunne trekke meg tilbake i gikk det akkurat.
Vi shoppet en hel haug, Var på Løvenes Konge musikal(noe av det beste jeg har sett), spiste på samme restaurant altfor mange kvelder på rad,
lo en hel haug i taxiene, spiste lunsj i en jungel, snakket forferdelig engelsk(i alle fall jeg), var på europas største kjøpesenter(?), filmet masse i photobooth, og hadde det generelt veldig fint.

Klare for avgang, mellomlanding på Gardermoen!

Turens morsomste underholdning; photobooth!                                   -  Første kvelden, på gåtur for å bli kjent rundt i Paddington.





Første shoppedag, her på vei til Oxford Street.                                         -  Hey heeey, vi fant en rød telefonboks!!



Vi var fryktelig flinke med sunne frokoster, det skal vi ha!                  -   Mellom-måltider, derimot... Mine veldig fine jenter <3



På toget fra flyplassen til Paddington, slitne etter lang tur, men rimelig fornøyde!   - første kvelden.



Hva da shopping???                         








Indelig gode og fine Mariell <3




Heheh, flinke Mina Dorthea skulle velge hvor vi skulle spise lunsj, og da endte vi altså opp i en jungel. Bare for å ha det sag; apene beveget på seg og lagde lyd.
Vi ble noe skremt, kan man si. Ikke var maten så imponerende heller, hahah. Men en opplevelse var det virkelig!




Klare for musikal!!


Fineste fine, Hanne Marie<3   



Slik kjører man taxi i London, visstnok ;)                                  




Utsikt fra det ene soverommet i leiligheten vi leide, veldig London spør du meg!



Fryktelig, fryktelig glad i dere, jenter. Takk for en fantastisk tur!!
(et par av bildene er lånt av Hanne Marie, håper det er greit <3) 

 

Etter London burde jeg absolutt latt kroppen få hvile, men siden lørdag(dagen etter vi kom hjem) var siste kvelden vår kjære Sjøpub holdt åpent måtte vi ut da, og.
Etter denne kvelden har jeg fått slappet av litt mer, heldigvis. Jeg hadde et lite håp de første dagene i London om at jeg hadde gjort store fremskitt med sykdommen,
jeg følte meg som kongen av verden og var sikker på at ingenting skulle klare å stoppe meg.
Nå derimot, nå har jeg møtt veggen, og tilbakefallet har slått meg hardt i trynet.
Men det er greit. Det er verdt det. Og jeg kommer meg gjennom det denne gangen og.

Hipp hurra for fantastiske venner, for mamma og storebror, for pappa og Sidsel og hjemmestrikket bursdagsgave, for familien min, og det enorme støtte-teamet jeg har i ryggen.
Uten dere er jeg ingen verdens ting. ♥♥ 

søndagsprat

Hei dere fine som fortsatt orker å lese hva jeg skriver her :)
Jeg får mye spørsmål for tiden om hvordan jeg har det, og svaret er faktisk at jeg har det ganske fint.
Endelig.

Våren er i gang for fullt (i alle fall snart), og det gleder meg.
Jeg har fortsatt mye vondt, både i kropp og sjel, og det er flere av symptomene som fortsatt står i, men det er helt greit.
Det går helt greit fordi jeg har innsett at sånn bare er det. Det er så fint lite jeg kan gjøre med det, så da får det bare være sånn.
Jeg prøver mitt beste å være litt mer positiv til livet generelt for tiden, og det gjør en stor forskjell. Alt blir litt lettere å takle.
Jeg prøver å få i meg sunn mat som er godt for kroppen min, og selv om jeg drar helgekosen med meg langt ut i uken merker jeg også forskjell i kostholdet.
Gluten og kjøtt er (så godt som) kuttet ut, og det er utrolig hva det gjør for kroppen! Jeg føler meg så mye lettere og smertene er faktisk noe dempet! (Hipp hurra!)
Ellers har jeg jo også min beste venn, juice-maskinen, og Gudene vet hva jeg skulle gjort uten den. For en fantastisk greie. <3

Jeg har fryktelig mye fint å se frem til de neste månedene, og det hjelper stort på humøret.
Neste helg har en av mine beste venner bursdag, og det må selvsagt feires.
Bare en uke etter har jeg bursdag selv, og fyller hele nitten år(siden NÅR ble jeg voksen?!), og det må jo også feires :)
Jeg fyller år den 2. mars, og allerede den 3. reiser jeg og to fryktelig fine jenter til LONDON i fem dager!
Vi har leid leilighet og jeg vet det kommer til å bli en skikkelig bra uke(noe jeg tror jeg har godt av). Gleder meg supermasse!
I april har jeg også fått plass på Catosenteret, så dit drar jeg i fire uker. Spennende!!

Ellers prøver jeg å fylle dagene med yoga, fin musikk, kos med Leo, bøker, matoppskrifter, blogger og motivasjon i alle former.
Jeg er veldig nysgjerrig på leserene mine, så om du har en sang, blogg, instagramprofil(gjerne din egen) du vil dele med meg; vær så snill og tusen takk! 


Frem til vi skrives igjen håper jeg dere har det veldig, veldig fint!
Tusen takk for at det fortsatt er noen av dere som sender meg meldinger i ny og ne, og som viser at dere bryr dere; dere er verdt mer enn gull. ♥

Valentinsdagen ble "feiret" med lillesøster <3                   -                  Fra kafèbesøk med mamma, lillesøster og stefar. Veldig, veldig fint.

Superjuice for alle penga!!                  -                  Leo er verdens beste uansett situasjon og funker like godt både som hodepute og psykolog.

 

Musikktips igjen;
The Middle East - Blood
Matt Corby - Breathe
Nathaniel Rateliff - Still Trying
The Kooks - Seaside 

Jeg overlever

Hei og hå og hipp hurra for februar og snart vår!!
Jeg er så møkka lei av snø og vinter nå (selv om det er fryktelig pent å se på, da), og våkner med et håp om vår hver morgen.
Det nærmer seg i det minste, og det er egentlig mer enn nok for meg.
Alt er kanskje ikke tipp-topp på denne fronten for tiden, men jeg kommer meg jaggu igjennom det denne gangen også.

Jeg lager juice av jordbær, epler, gojibær, selleri, appelsiner, kiwi og gulrot.
Jeg kurer hår og hud med kokos olje og blir like fascinert hver gang jeg kjenner på den myke huden den etterlater.
Jeg steker til og med søtpotet i det! Ja, i kokos oljen, altså!
Jeg spiser Marie-kjeks med Philadelphia-ost med smak av melkesjokolade, mens jeg hører på de aller første sangene til Kings Of Leon.
Jeg spiser sene frokoster med mamma og Leo, og vi drar de gjerne ut så langt vi kan, helst så vi blir sittende et par timer, bare fordi vi kan og fordi det er koselig.
Jeg drikker kaffe med mennesker jeg liker godt, og jeg tenker litt på London-turen jeg har foran meg.
Jeg har flyttet inn i Skappel-genseren min og andre ultra-deilige plagg, og bryr meg igrunn lite om hvordan jeg ser ut.
Egentlig har jeg jo ingen grunn til å klage, jeg har det jo egentlig helt kanonbra, men så er det noe som ikke stemmer likevel.
Men det får bare være. Det får vi ta en annen gang. Jeg kommer meg igjennom det denne gangen også. 

Det begynner å bli litt lysere ute(og litt mindre snø, jippi!), og med våren kommer alltid en haug med inspirasjon fra min side.
Det er så innmari mye jeg har lyst til å gjøre!
Jeg vil ta opp foto igjen, og knipse minnekortet fullt minst fire ganger om dagen,
jeg vil jogge, og trene, og kjenne at kroppen er sliten fordi den har ytt noe, ikke fordi den er syk,
jeg vil pakke en koffert full med bikinier, og kanskje et par kjoler, og reise til Australia og oppleve alt det er å oppleve,
jeg vil dra på hytta, ta med meg noen jeg er glad i, isolere oss der i noen dager med ingenting annet enn god mat og drikke, musikk, fyr i peisen og en haug med kos,
jeg vil starte på yogakurs igjen og bli så myk at det nesten er komisk å se på,
jeg vil skrive en fin og interessant bok, og kanskje lese 15 andre i prosessen,
jeg vil gjøre ditt og jeg vil gjøre datt.

Og èn dag, èn dag skal jeg faktisk gjøre det, og det kommer til å bli så innmari fint!



     skryter litt av tatoveringen min, for jeg er litt glad i den egentlig        

                                   

en noe morragretten Leo <3                                                                                               juicemaskin burde være en obligatorisk greie å ha i alle hjem!!

 

hvis dere vil høre noe fint:
Highasakite - Lover, Where Do You Live?
Ellie Goulding - Goodness Gracious
Miley Cyrus - Adore You
William Fitzsimmons - Tied To Me 

 

03:43

Jeg vil skrive noe, skrive en lang tekst som jeg vet dere forventer at skal være bra.
Skrive om de innerste følelsene ingen snakker om ellers.
Skrive det kanskje flere føler og tenker, men ikke tør å si høyt.

Jeg vil at dere skal tenke at jeg er sterk.
Tenke at jeg tåler alt.
Tenke at dette, dette klarer Mina.

Jeg vil leve bare bittelitt normalt igjen.
Slippe å ha for vondt til å kunne bli med på sosiale eventer.
Slippe å bekymre meg for om Londonturen med bestevenninnene i mars kommer til å gå fint.

Jeg vil spørre noen om hva jeg har gjort for å fortjene dette.
Samtidig vil jeg ikke vite svaret.

Til høsten drar alle rundt meg ut i verden(/Norge) for å studere og leve.
Jeg har ikke engang fullført videregående.
Jeg blir igjen her alene.
Jeg gruer meg så uendelig.

Jeg er så møkka lei. Dere aner ikke.
Drittlei av kvalme, av smerter, av søvnløse netter og null matlyst.
Drittlei av å føle meg følelsesløs, av å gråte uten grunn, av å aldri vite hvordan morgendagen blir.

Jeg hører på Kings Of Leon og Bon Iver, ser på bilder fra i sommer, leser blogginnlegg fra da jeg hadde det fint, jeg gjør ALT som vanligvis letter litt på tåka over hodet mitt.
Eneste som skjer er at jeg blir kvalm. Jeg blir så kvalm at jeg vil kaste opp. Jeg blir kvalm, for det funker ikke lengre.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å gjøre disse lange nettene(og dagene) bare LITT lettere.
Jeg er så lei.
Er ikke dere også det? Lei av klaginga mi, mener jeg?

Jeg skulle ønske jeg fortsatt klarte å være like ærlig og åpen som jeg var de i de første innleggene her,
men sannheten er at jeg er livredd for at dere skal dømme meg.
Jeg dømmer meg selv hardt nok, jeg trenger ikke at flere gjør det.

Et av målene med denne bloggen har vært å forklare hva ME går ut på. Hva ME er. Hva ME gjør med et menneske.
Om det er noe jeg har fått til vet jeg ikke.
Hvis det er noe dere ikke helt forstår, som dere kanskje vil vite, så vil jeg gjerne at dere spør meg.
Uansett om det handler om sykdomen eller om meg eller hva det er. Denne bloggen er til for å informere, og å svare på spørsmål dere kanskje ikke visste dere hadde.

Jeg er innmari glad for at det finnes mennesker der ute som holder ut med meg enda.
Dere aner ikke hvor rå dere er. Dritbra, fantastiske, best.
Jeg skylder dere så mye.

(Gjør dere selv en tjeneste og hør alt som finnes av Bon Iver. Det er så ubeskrivelig)

2013/2014

Så tok vi farvel med 2013, da. Ikke med glitter og stas og champagne og full fest, men jeg fikk tatt farvel.
Litt vemodig, for 2013 har lært meg mye. Jeg har blitt ho som blogger om ting man kanskje ikke prater om i familieselskapet, ho som slutta på skolen,
ho som bare forsvant fra samfunnet, men som likevel var der i små perioder.
2013 har lært meg å like vin, og kaffe(med melk, riktignok).
2013 var året jeg fyllte atten år, ble "voksen" og feiret det med en helt fantastisk gjeng som jeg skulle ønske jeg fortsatt hadde like nært.
2013 var året jeg (ufrivillig) lot sykdommen ta over livet mitt.

Jula har vært lang, tung, slitsom, sosial, spontan, spennende, koselig og utfordrene.
Det har vært mye mennesker over alt til en hver tid, og det har jeg trivdes med.
Familien vår fra det store utland har feiret jul hos og med oss, og det har vært rimelig stas og absolutt ingenting å klage på.
Jeg har til og med fått være litt tenåring i jula, med besøk her og der, vinkveld med mine beste kompiser og fler, kjøretur på ukjente veier,
og til og med en tur på byen (stor hendelse i min hverdag). Holdt selvsagt tradisjonen gående denne gangen og; aldri hjemme fra byen/fest før kl 04:00 neste morgen.
Denne gangen holdt jeg ut til halv fem. Rimelig fornøyd.

Bakdelen med å ha det så fint og flott i perioder er at jeg får meg et kraftig slag i trynet etterpå.
Jeg har dog hatt en lang og veldig fin periode nå, så jeg vil nesten si det hele har vært verdt det når jeg nå blir liggende søvnløs natt etter natt,
å være tilbake til å kaste opp 70% av det jeg får i meg, de intense  og uforklarelige nervesmertene som jeg noen ganger tror skal ta livet av meg,
alle sårene i munnen som hindrer meg i å innta fast føde, og ikke minst utmattelsen.
ÅH, jeg hadde gitt alt jeg eier for bare èn time med oppfriskende hvile.

Du er virkelig min verste fiende, ME, men vi har det ganske OK til tider likevel.
Jeg hater deg mer enn jeg hater meg selv noen ganger, men samtidig så er du et av de få punktene i livet mitt som er trygt og velkjent.
Bittersweet.

SÅ 2014 - hei og hallo. Velkommen.
Dette blir spennende.
2014 skal bli mitt år.
Jeg vet ikke enda hvordan, men sånn skal det bli.
Jeg gleder meg.




2013

2013, ditt jævlige, lange, korte, mørke, fantastiske, koselige år.
Sitter og titter igjennom bildemappen min på PC'n som har navnet "2013", og herregud så mye/alt for lite jeg har fått gjort dette året!
Jeg vet at bloggen har blitt en negativ klagemur, men her skal dere se; jeg har fått oppleve mye positivt, også!

2013, dette er noe av det du har servert meg:
-jeg har tatt mine aller første (men ikke siste) tatoveringer

-jeg har fått nytt navn!
-jeg har klippet pannelugg

-jeg har fyllt 18 år, og hatt tidenes fineste feiring!
-jeg har vært i oslo oftere enn både lommeboken og kroppen min egentlig har hatt godt av, men det gjør meg ikke noe!
-jeg har møtt noen innmari bra mennesker, som jeg aldri ville vært foruten!!

-jeg har fått sett Kings Of Leon, og Justin Vernon live - mine absolutte favorittartister!!
-jeg har droppet ut av skolen
-jeg har vært i italia!

-jeg har fått oppleve det jeg liker best; en haug med konserter! (lana del rey, jonas alaska, james blake, john olav nilsen & gjengen osv osv osv)
-jeg har vært på så mange sosiale sammenkomster som jeg aldri vil glemme(jentekvelder, byturer, mærdø, fester osv)
-jeg har fått tilbringe et helt år med leo <3

-jeg har fått oppleve nok et fantastisk år på hovefestivalen!

-jeg har vært så heldig å få jobbe på den beste jobben jeg kan tenke meg(i alle fall frem til sykdommen tok over)
-jeg har funnet ut hvem jeg kan kalle mine ordentlige venner, og jeg vet hvem som faktisk bryr seg om meg

-jeg har møtt på mer motgang enn jeg unner selv min verste fiende, men herregud - jeg har lært så mye av det!

Alt i alt har 2013 vært et ok, grusomt men rimelig bra år. Klarer ikke helt å bestemme meg.
Jeg har sikkert fått oppleve mye mer enn dette også, men ME har gjemt bort hukommelsen min, og jeg finner den ikke igjen.
(Mamma, har du noe jeg bør legge til?)

Jeg vet ikke om noen faktisk leser denne bloggen lengre, men om det finnes noen der ute; fortell meg dine topp 5 minner fra 2013!!

Mørket.

Så møttes vi igjen da, Mørket og jeg. Det er lenge siden Mørket har vært så innmari mørk.
Han er ikke så snill mot meg, han der Mørket. Han kommer liksom på de verst tenkelige tidspunktene.
Han har tatt fra meg skolen, han der Mørket. Å kunne spise hva jeg vil er også noe han har stjelt.
Selvtilliten min, og troa jeg engang hadde på meg selv tok han med seg allerede da vi møttes for første gang.
Nei, han der Mørket, han kunne jeg fint ha klart meg uten.
"Du må bli venn med Mørket!", sier de. Bli venn med min verste fiende? Jeg vet ikke helt, jeg.
Han er så tung, der han sitter på skuldrene mine, og får kroppen min til å føles ut som en sandsekk på hundre kilo.
Stemmen hans når han hvisker inn i øret mitt hvor mislykket jeg er, er så mørk og ekkel.
Han er så intens de nettene han holder meg våken, når han ikke har noen grunn til å gjøre det i det hele tatt.
Selv de dagene hvor jeg tror det er Lyset som styrer, sitter han i sidesynet mitt og følger med.
Han lar meg aldri gå.
Jeg får aldri være alene så lenge han er i livet mitt.
Jeg kan jobbe med å holde ut med deg, Mørket, jeg kan det, men da vil jeg gjerne ha noe i retur.
Jeg trenger å få oppleve litt av Lyset igjen. Bare et par dager innimellom.
La meg få lov til å være en normal attenåring igjen, selv om det bare er for et par timer.
Gi meg en jul jeg kan glede meg til, og som blir fin og så problemfri som overhodet mulig.
Så lover jeg deg, Mørket, at jeg skal jobbe med å holde ut med deg.

gjør det ikke?

- jeg klarer ikke mer skole og har bestemt meg for å slutte (denne sitter langt inne. faen.)
- jeg skal se favorittartisten min i oslo neste tirsdag
- jeg har det vondt
- jeg skulle ønske jeg var mer positiv
- jeg har universets beste støttespillere rundt meg
- jeg må bli flinkere til å smile og se lyst på livet
- jeg hater nettene hvor jeg er alene med tankene mine
- jeg begynner å lure på om jeg noengang kommer til å klare noe her i livet

pust inn - pust ut

det går over

gjør det ikke?




Les mer i arkivet » Desember 2016 » Juni 2016 » April 2016 » Februar 2016 » Januar 2016 » Desember 2015 » Oktober 2015 » September 2015 » August 2015 » April 2015 » Februar 2015 » Januar 2015
hits